Orkan

 

Jeg er synlig bare når jeg reflekteres. Kan jeg ikke brukes til noe, er jeg til bry. Skaper jeg ikke noe vakkert, er ikke jeg vakker nok til å bli elsket.  

Jeg er ingenting hvis jeg ikke er noe. Bare når jeg reflekeres er jeg synlig.

 

Stemmene raser i hodet som en orkan, skapt for å skape kaos, frykt og ødeleggelse. De har ingen plass i livet mitt, eller kroppen min. De er føde for en Tvil som setter klørne i livsgnisten min, og stjeler tiden min.

Jeg ser Tvilen i øynene, gir slipp på stemmene, og puster igjen